Det Norske Akademis Ordbok

skjøge

skjøge 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skjøgen, skjøger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skjøgen
ubestemt form flertall
skjøger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃø:`gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form skøge, av gammeldansk skøkiæ, tilsvarer norrønt skǿkja, av uviss opprinnelse; enten muligens fra middelnedertysk schōke, mulig grunnbetydning 'vagina', eller muligens av germansk *skōkiōn 'kvinnelig landstryker; person som opphisser; ond ånd'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 kvinne som selger seksuelle tjenester
; prostituert
 | jf. gatepike, hore, ludder
SITATER
  • det [mekaniske] smil hos kokotten og hos skøgen
     (Hans E. Kinck Doktor Gabriel Jahr 145 1902)
  • Dawson City var blitt en civilisert by – med pantelånere, inkassatorer og skjøger
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 75)
  • det var her de løsaktige piker ble sperret inne, stiftets helersker, skjøger og ruffersker
     (Fædrelandsvennen 29.09.1976/33)
     | jf. rufferske
  • hun hadde handlet som en skjøge, som en blind, som en tosse
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • overført
     
    de mektige pengemennene har gjennom en menneskealder gjort filmen til den store skjøgen blant kunstartene
     (Sigurd Evensmo Trollspeilet 126 1955)
UTTRYKK
den babylonske skjøge
 (etter Åp 17,1 og 17,5)
overført, personifikasjon
 det pavelige Roma
  • jf.
     
    i Babylon jeg søger de rygtbare hængende haver og skøger
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 170)
  • jf.
     
    Mormor hadde dannet seg et virkelighetsnært bilde av byen [Kristiania]. For hun hadde lest i Guds bok, og mente å vite at byen var som Sodoma og Gomorra. Her streifet Babylons skjøge omkring og slukte unge menn
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)