hore
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; horen / hora, horer 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
horen / hora
ubestemt form flertall
horer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ho:`rə]
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet eller arkaiserende
gift kvinne som driver hor
; utro kvinne
SITAT
-
er konen min blit hore, saa orker jeg vel at ta horsungen hendes med paa kjøpet
2
muntlig, til dels nedsettende
kvinne (eller mann) som har seksuell omgang mot betaling
; (kvinnelig) prostituert
SITATER
-
den som har omgang med horer, sløser bort det han eier(Ordspr 29,3)
-
sannelig, jeg [Jesus] sier dere: Tollere og horer kommer før inn i Guds rike enn dere(Matt 21,31)
-
på og ved Jernbanetorget er de «utrangerte» horene å finne
-
horer var jo noe av det mest rocka som fantes, ingen ga mer totalt blanke i tantene enn dem
-
å kysse var hengivelse. Horer visste det, det var derfor de ikke kysset(Tove Nilsen Kvinner om natten 115 2001)
-
oppunder jul sa hun stadig oftere at alle menn var kjønnsfascister, at de så på kvinner som horer og fødemaskiner
-
– Hun var jo bare en hore, sa horekunden etter at han hadde voldtatt kvinnen og mishandlet henne(Dagsavisen 16.02.2000/18)
-
[stand-up-showet] handler om mitt liv som en halvberømt, dopavhengig mannlig hore(tv2.no 18.11.2011)
2.1
kvinne (eller mann) som har seksuell omgang med mange
(tilfeldige)
; løsaktig, promiskuøs kvinne (eller mann)
SITAT
-
han har fått høre at hun er ei hore, … så da hun sa nei, så er det ikke så rart om han ble skuffa(Siri Kristiansen Siris dagbok 23 2004)
2.2
som skjellsord
SITAT
-
din jævla psycho! – Psycho?! spør jeg. Hun snur seg som for å gå. – HORE! skriker jeg(Lars Ramslie Fatso LBK 2003)