skjenker
substantiv
BØYNINGen; skjenkeren, skjenkere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skjenkeren
ubestemt form flertall
skjenkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃe`ŋkər]
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
SITAT
-
under hele maaltidet maatte skjænkeren staa nær hans høgsæte og fylde staupet saa ofte som biskopen gav tegn til det