Det Norske Akademis Ordbok

skjenker

skjenker 
substantiv
BØYNINGen; skjenkeren, skjenkere
UTTALE[ʃe`ŋkər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skenkjari; jf. skjenke og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 skjenkesvenn
; munnskjenk
SITAT
  • under hele maaltidet maatte skjænkeren staa nær hans høgsæte og fylde staupet saa ofte som biskopen gav tegn til det
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 133 1925)
2 
om eldre forhold
 krovert
; bartender