Det Norske Akademis Ordbok

skjelving

skjelving 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skjelvingen, skjelvinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skjelvingen
ubestemt form flertall
skjelvinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃe`lviŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til skjelve, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å skjelve
; risting, dirring av kropp, kroppsdel
SITATER
  • du er endnu i skjælvingen
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 182)
  • det gikk små skjelvinger gjennom ham da hun bikket seg forsiktig inntil kroppen hans
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • symptomene kan være mange, ofte dominerer høy puls, rastløshet, svetting, varmefølelse og små skjelvinger i hendene
     (Tore Henriksen I mors liv LBK 2010)
2 
skjelvetone
SITATER
  • efter hver strofe havde Sivert Jespersen nogle besynderlige skjælvninger og trimulanter
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 64 1882)
  • jeg [hørte] den sprø skjelvingen i en bambusfløyte
     (Axel Jensen Ikaros 52 1957)