skjelven - Det Norske Akademis ordbok

skjelven

adjektiv

MODERAT BOKMÅLskjelvent, skjelvne

nøytrum

skjelvent

flertall

skjelvne

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ʃe`lv(ə)n]

ETYMOLOGI

avledet av skjelve med suffikset -en

BETYDNING OG BRUK

som dirrer, rister

; skjelvende

SITATER

han blev rent skjælven i knæerne

(Hans Aanrud Fortællinger II 190 1923)
[han er] skjelven på hendene

(Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 195 1926)
skjælven i maalet

(Hans Aanrud Fortællinger for barn I 53 1917)
den skjelvne skriften på rutepapiret

(Tom Lotherington Den tredje tjeneren 221 1985)

engstelig og redd (for å handle)

| jf. skjelve

SITAT

en mann som ikke er skjelven

(Fredrik Paasche Landet med de mørke skibene 117 1938)