skjelv
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skjelven 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skjelven
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃelv]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
sleiv
; liten blikk- eller trespade
; øsekar
SITAT
-
så ofte har hun hulket her på båtens bunn med skjelven