Det Norske Akademis Ordbok

skjelv

Likt stavede oppslagsord
skjelv 
substantiv
BØYNINGen; skjelven, skjelver
UTTALE[ʃelv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til skjelve
BETYDNING OG BRUK
1 
det å skjelve
; skjelving
SITAT
  • herr løitnant Blårock selv af messinglurens hylen fik udi knæet skjælv
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 350)
2 
(skjelving under) sterk indre uro, spenning, redsel
 | jf. dyreskjelv, skogskjelv
SITATER
  • hun var i slik underlig skjælv, som i enslags spænding
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 128 1918)
  • hun havde nu faat skjælven i sig
     (Hans Aanrud Fortællinger II 95 1923)
UTTRYKK
den store skjelven
muntlig
 voldsom nervøsitet
 | jf. kneskjelv
  • plutselig da jeg skulle inn på scenen, så kom den store skjelven. Jeg så bare en stor grå tåke
     (Einar Rose Rose-boka 64 1941)
  • jeg fikk den store skjelven på stående [skyting]
     (adressa.no 16.02.2008)