Det Norske Akademis Ordbok

dyreskjelv

dyreskjelv 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
nervøsitet, uro som man gripes av under jakt (på større eller farlige dyr)
 | jf. skjelv
SITATER
  • Jaampa var ikke nervøs eller plaget af dyreskjælv
     (Jens Andreas Friis Lajla 43)
  • [selskytterne myldret] henover isflakene, besatt av jaktraseri, ville, halvblinde av den store dyreskjelv
     (Trygve Hjorth-Johansen Med Mørefiskere til Grønland 131 1925)
  • spøkefullt
     
    Caspar har fått dyreskjelven ved tanken på det ekteskapshelvete Therese vil lempe ham ned i
     (Paul Gjesdahl Premièrer og portretter 179)