skjekte
substantiv
BØYNINGen; skjekten, skjekter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skjekten
ubestemt form flertall
skjekter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃe`ktə]
ETYMOLOGI
trolig fra middelnedertysk schecht 'spyd, pil' eller
fra en omlydsform av middelnedertysk schacht, se skaft
BETYDNING OG BRUK
2
bred, flat trepil, til å slynge ut med en kjepp med snor
SITATER
-
skyte med skjækte