skjebnemerket adjektiv FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd perfektum partisipp av merke BETYDNING OG BRUK litterært merket, preget av (egen) skjebne, opplevelse, (eget) livsløp SITAT Severins magre barneansikt var åndeliggjort av fattigdom, elskov, drukkenskap og sykdom. Han var skjebnemerket som en borgruin (Jens Bjørneboe Blåmann 128 1959)
