Det Norske Akademis Ordbok

skjønn

Likt stavede oppslagsord
skjønn 
substantiv
BØYNINGet; skjønnet, skjønn
UTTALE[ʃøn:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skyn
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden, bortsett fra i forbindelsen ha skjønn på
 forstand
EKSEMPEL
  • ha skjønn på
SITATER
  • ei af dit skjøn du skryde skal
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 12 1899)
  • hun var det literære skøn i lang omkreds
     (Hans E. Kinck Trækfugle og andre 83 1899)
  • De [har] ikke videre skøn på forretninger
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 59 1879)
  • manden var meget mere forgjældet end han selv hadde hat noget skjøn om
     (Sigrid Undset Husfrue 466 1921)
  • manglende skjønn på konsekvenser
     (Moss Avis 07.11.1979/2)
2 
(evne til å foreta) bedømmelse (uten objektive kriterier)
; dømmekraft
 | jf. anslag, skipperskjønn, legmannsskjønn
EKSEMPLER
  • bruke skjønn
  • vise godt, dårlig skjønn
SITATER
  • efter bedste skøn
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 202 1877)
  • ej efter lov, men efter skøn
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 114)
  • [jeg vil] efter et skjøn anslå den afstand vi har tilbakelagt
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 60 1897)
  • hva han måtte mangle i boklig lærdom, tok han igjen i praktisk skjønn
     (Ingrid Semmingsen En verdensmakt blir til 144 1972)
  • Svenn Stray … var jurist med et sunt og sikkert skjønn
     (Egil Aarvik Smil i alvor 104 1985)
  • de fulgte ordre og svingte køllene. Å utøve personlig skjønn kom ikke på tale
     (Per Ole Johansen «Samfunnets pansrede neve» 225 1989)
  • avgjørelsen [var ikke] objektiv, men bygde på skjønn
     (Arild Linneberg Far og barn i moderlandet LBK 1997)
  • han måtte gjøre det meste selv og stole på eget skjønn
     (Lars Roar Langslet Christian Frederik I 75 1998)
  • Orla stirret på ostestykkene som etter hennes skjønn så helt like ut
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
3 
jus
 offentlig fastsettelse av beløp, verdi
 | jf. overskjønn
EKSEMPLER
  • oppta skjønn
  • holde skjønn
  • avgi skjønn i en sak
SITATER
  • de kom for at stikke ut den nye veien over fjeldet, senere paa sommeren skulde det være skjøn og takst
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 58 1919)
  • de var udsendt af direktør Westlund fra Gøteborg for at undersøge gaarden og optage et skjøn over dens værdi
     (Lys og Skygge 1908/nr. 6/11 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Dødningeuhret»
  • ved lovrevisjonen [i 1998] fikk blant annet jordskifterettene utvidet sin kompetanse til å holde skjønn
     (Norges offentlige utredninger 2002:9/14)