Det Norske Akademis Ordbok

skipe

Likt stavede oppslagsord
skipe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskipet, skipet, skiping
preteritum
skipet
perfektum partisipp
skipet
verbalsubstantiv
skiping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃi:`pə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til skip, eller samme ord som skipe; jf. norrønt skipa af, skipa upp 'losse'; i denne betydningen muligens etter engelsk ship; jf. shippe; i denne betydningen jf. dialektalt skipe 'bringe om bord i skip'; se også skipning
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
sende, frakte (med skip)
; avskipe
2 
overført
 sende
; frakte
3 
i uttrykk med adverb
4 
især fiske
 bemanne (et fartøy)
; forsyne med mannskap
5 
refleksivt
5.1 
gå om bord på skip
; ta hyre på (fiske)fartøy
5.2 
slå seg sammen for felles fiske eller reise
1 
sende, frakte (med skip)
; avskipe
SITATER
  • jeg har skibet nogle Bramafigurer til Kina
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 252)
  • [opp til oss] skibes … mangt navnløst navn, som først får værd ved farten over vandet
     (Henrik Ibsen Digte 63 1875)
  • kalkstein ble skipet inn [i fabrikken] og sement ut
     (Wera Sæther Støvets sønn 37 1998)
  • [i 1943] satte [tyskerne] i gang massearrestasjoner av norske offiserer og skipet de aller fleste til Tyskland
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
UTTRYKK
skipe ut
sende, frakte ut (av landet) med skip
  • [bryggehusene] var fylt av varer som skulle skipes ut
     (Toril Brekke Bergskatt 232 2004)
2 
overført
 sende
; frakte
SITAT
  • en jevn strøm av unge innvandrermenn ble skipet inn og ut av de nærmeste kontorene
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
3 
i uttrykk med adverb
UTTRYKK
skipe inn
1 
bringe (personer eller varer) om bord i skip
; innskipe
  • skipe inn tropper
2 
om skip
 ta inn som last
  • [jakten] skulde skipe [fisken] inn
     (Magnhild Haalke Allis sønn 158 1935)
3 
dialektalt
 gå om bord i, gjøre seg klar til avreise med skip
  • [han] holdt paa at skibe ind
     (Johan Bojer Samlede verker IV 218)
4 
især fiske
 bemanne (et fartøy)
; forsyne med mannskap
EKSEMPEL
  • være skipet
     | ha fått det nødvendige mannskap
5 
refleksivt
 
skipe seg
5.1 
gå om bord på skip
; ta hyre på (fiske)fartøy
SITATER
  • folk skipper sig og ror efter hvert
     (Jens Hagerup Adam Børingen 166 1924)
  • i passiv
     
    han var skipet i Karolus sit lag til Lofotfisket
     (Knut Hamsun Landstrykere I 191 1927)
  • de skipet seg med en av Bonsakbåtene
     (Magnhild Haalke Karenanna Velde 297 1946)
5.2 
slå seg sammen for felles fiske eller reise
SITAT
  • de overtallige skipet sig her og der som det høvde
     (Sigurd Sivertsen I grend og vær 101 1935)