skipe - Det Norske Akademis ordbok

Likt stavede oppslagsord

skipe

verb

Informasjon

MODERAT BOKMÅLskipet, skipet, skiping

preteritum

skipet

perfektum partisipp

skipet

verbalsubstantiv

skiping

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ʃi:`pə]

Uttale-veiledning

ETYMOLOGI

av norrønt skipa

BETYDNING OG BRUK

1

dialektalt

lage i stand

; ordne

; stelle

SITATER

imens skipet Bjug til for natten

(Olaf Benneche Rygnestadgutten 205 1911)
jeg la mig, skjæped lidt ved puden

(Chr. Skredsvig Dage og nætter blandt kunstnere 12 1908)
hun skjæpet på en brand, så den flammet op igjen

(Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 6)
Tomine vilde ha ham til at skjebe i poteteskjelderen

(Olaf Benneche Kristen Støles gjenvordigheter 127 1915)

UTTRYKK

skjepe på

1

få skikk på

denne bøjgen er [nok] baade ude og inde, men jeg [Peer Gynt] skal vel skjepe paa denne tverbleien

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 156 1879)
jeg skulde skjebe paa bua

(Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 196 1935)

| reparere på

2

få til å flytte på seg

; homme

skipe på hest, ku

2

refleksivt

skipe seg

dialektalt

arte seg

; lage seg

; ordne seg

SITAT

han skipet sig omframs vel de aar

(Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 108 1926)

3

treffe avgjørelse om

; fastsette

SITAT

skipe rett

(Det norske folks liv og historie gjennem tidene II 18 Edvard Bull 1931)

Siter denne ordartikkelen