skildre
verb
UTTALE[ʃi`ldrə]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk schilderen, tysk schildern 'male (våpen)skjold', avledet av Schild 'skjold'
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
male
; avbilde
UTTRYKK
skildre av
ta bilde av
; male
; tegne
; kopiere
-
[han] havde skildret søsteren af, det skilderi havde han med sig
-
maleren … fløi og skildret av alt, som til var i bygden
2
fortelle om
; fremstille
; beskrive
EKSEMPEL
-
læreren bad elevene om å skrive skildrende, og ikke resonnerende
SITATER
-
et digt, hvori jeg skildrer en Nil-rejse
-
[Lundestad] havde skildret [Stensgård], som en lykkejæger
-
først skildrede han [kong David] i hans ungdom
-
freskene skildret scener fra himmel og helvete
-
det var alltid vanskelig for ham å skildre følelser i ord(Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
-
mordene ble skildret i detalj av de som fremdeles husket dem(Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
-
[han] skildrer hvordan biskopen fengslet ham og barna hans(Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)