skildre
verb
MODERAT BOKMÅLskildret, skildret, skildring 
preteritum
skildret
perfektum partisipp
skildret
verbalsubstantiv
skildring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃi`ldrə]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk schilderen, tysk schildern 'male (våpen)skjold', avledet av Schild 'skjold'
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
male
; avbilde
UTTRYKK
skildre av
ta bilde av
; male
; tegne
; kopiere
-
[han] havde skildret søsteren af, det skilderi havde han med sig
-
maleren … fløi og skildret av alt, som til var i bygden
2
fremstille (særlig i litteratur eller billedkunst)
; fortelle om
; beskrive
EKSEMPEL
-
læreren bad elevene om å skrive skildrende, og ikke resonnerende
SITATER
-
et digt, hvori jeg skildrer en Nil-rejse
-
[Lundestad] havde skildret [Stensgård], som en lykkejæger
-
først skildrede han [dvs. kong David] i hans ungdom
-
freskene skildret scener fra himmel og helvete
-
det var alltid vanskelig for ham å skildre følelser i ord
-
mordene ble skildret i detalj av de som fremdeles husket dem
-
[han] skildrer hvordan biskopen fengslet ham og barna hans(Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
-
når Karl Erik Harr skildrer fjellet i sin kunst, er det sjelden noe han befinner seg i eller på. Som regel ser han det som avgrenset objekt fra en posisjon et stykke unna(Tommy Sørbø Karl Erik Harr 227 2024)