Det Norske Akademis Ordbok

skildre

skildre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskildret, skildret, skildring
preteritum
skildret
perfektum partisipp
skildret
verbalsubstantiv
skildring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃi`ldrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk schilderen, tysk schildern 'male (våpen)skjold', avledet av Schild 'skjold'
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 male
; avbilde
UTTRYKK
skildre av
ta bilde av
; male
; tegne
; kopiere
2 
fortelle om
; fremstille
; beskrive
EKSEMPEL
  • læreren bad elevene om å skrive skildrende, og ikke resonnerende
SITATER
  • et digt, hvori jeg skildrer en Nil-rejse
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 298)
  • [Lundestad] havde skildret [Stensgård], som en lykkejæger
     (Henrik Ibsen De unges forbund 30 1874)
  • først skildrede han [kong David] i hans ungdom
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 311)
  • freskene skildret scener fra himmel og helvete
     (Atle Næss Kraften som beveger 8 1990)
  • det var alltid vanskelig for ham å skildre følelser i ord
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
  • mordene ble skildret i detalj av de som fremdeles husket dem
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
  • [han] skildrer hvordan biskopen fengslet ham og barna hans
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)