skil

substantiv voldgiftsmann ...

substantiv skillestokk ...

substantiv linje, åpning som adskiller hodehår, jf. hårskill, mellomrom mellom trådene i en vev ...

adjektiv ektefødt ...

substantiv prydplante, potteplante i stue, blek, tander person, preget av inneliv jf. stuegris ...

verb kjemme vætet hår eller kjemme med vætet kam ...

substantiv det å bli eller være adskilt, brakt i avstand (fra noe(n)), oppløsning, opphevelse av ekteskap jf. separasjon ...

verb gjøre (seng, leie) i orden, ferdig til bruk (ved å ordne, legge på sengeklær), gre, gjøre i stand ...

substantiv damp, noe flyktig (og verdiløst) som straks forsvinner og er glemt, fantasifoster, blendverk (ille)luktende damp eller gassvirkning ...

substantiv det å være dyktig, oppøvet evne, dyktighet (i utførelse av noe) det å være ferdig, fullendt, fullført ...

substantiv evne til å skjelne, grunn(er) (for mening eller handling), oppfyllelse av forpliktelse ...