dunst
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dunsten, dunster 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dunsten
ubestemt form flertall
dunster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dunst]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
damp
; tåke
; dis
; røyk
SITATER
-
ved sin torden lar [Gud] vannene i himmelen bruse, lar dunster stige op fra jordens ende(Jer 10,13; 2011: skyer)
-
i dunst og taage
-
skil lys fra dunst
1.1
overført
noe flyktig (og verdiløst) som straks forsvinner og er
glemt
SITAT
-
man glemmer, at den hele norske kunst er kun en bjældeklang, en luftig dunst
1.2
overført
fantasifoster, blendverk
SITATER
-
[Ole Bull] vil kunne gjøre gode affairer … hvis han vil spille gode sager og lade charlataneriet, hvormed han slaar sine landsmænd dunst i øinene fare(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 247)| jf. kaste noen blår i øynene
-
hvad jeg bygger mod scenens fortryllede hvælv, er kun dunst af mit inbildske selv
-
[religionene] er alle kun fantasiernes farvefulde dunst og røk
2
(ille)luktende damp eller gass
; eim
; (kraftig) lukt
SITATER
-
kvalme dunster
-
[luften] var graaviolet og tung av støv og røk og dunster
-
ved å innånde giftige dunster fra den hellige grotte kom prestinnen i trancetilstand og fikk orakler fra gudinnen Athene og orakelguden Apollo(A-magasinet 01.11.1930/5 Karl Vold)
-
vårvinden spredte dunsten av Tiger bensin bortover jordene
-
en sterk dunst av et ukjent etterbarberingsvann(Thorvald Steen Kamelskyer LBK 2004)
-
Edwin rapte igjen – jeg skvatt selv – en dunst unnslapp ham
-
kjøkkenets proletære dunster(Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)