Det Norske Akademis Ordbok

dunst

dunst 
substantiv
BØYNINGen; dunsten, dunster
UTTALE[dunst]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk dunst 'dunst, damp'; jf. dunste
BETYDNING OG BRUK
litterært
 damp
; tåke
; dis
; røyk
SITATER
  • ved sin torden lar [Gud] vannene i himmelen bruse, lar dunster stige op fra jordens ende
     (Jer 10,13; 2011: skyer)
  • i dunst og taage
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 21)
  • skil lys fra dunst
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 29)
1.1 
overført
 noe flyktig (og verdiløst) som straks forsvinner og er glemt
SITAT
  • man glemmer, at den hele norske kunst er kun en bjældeklang, en luftig dunst
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 16)
1.2 
overført
 fantasifoster, blendverk
SITATER
  • [Ole Bull] vil kunne gjøre gode affairer … hvis han vil spille gode sager og lade charlataneriet, hvormed han slaar sine landsmænd dunst i øinene fare
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 247)
  • hvad jeg bygger mod scenens fortryllede hvælv, er kun dunst af mit inbildske selv
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 30)
  • [religionene] er alle kun fantasiernes farvefulde dunst og røk
     (Bernt Lie Mot Overmagt 177 1907)
(ille)luktende damp eller gass
; eim
; (kraftig) lukt
SITATER
  • kvalme dunster
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 146)
  • [luften] var graaviolet og tung av støv og røk og dunster
     (Sigrid Undset Jenny 257 1911)
  • ved å innånde giftige dunster fra den hellige grotte kom prestinnen i trancetilstand og fikk orakler fra gudinnen Athene og orakelguden Apollo
     (A-magasinet 01.11.1930/5 Karl Vold)
  • vårvinden spredte dunsten av Tiger bensin bortover jordene
     (Eystein Eggen Generalen LBK 1996)
  • en sterk dunst av et ukjent etterbarberingsvann
     (Thorvald Steen Kamelskyer LBK 2004)
  • Edwin rapte igjen – jeg skvatt selv – en dunst unnslapp ham
     (Stig Sæterbakken Siamesisk 7 1997)
  • kjøkkenets proletære dunster
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
2.1 
overført, sjelden
 virkning
; eim
SITAT
  • dunsterne af dans og drik svandt af hans hoved
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 47 1882)