skifting substantiv MODERAT BOKMÅLen; skiftingen, skiftinger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall skiftingen ubestemt form flertall skiftinger FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ʃi`ftiŋ] ETYMOLOGI avledet av skifte med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK i folketro, foreldet bytting
