Det Norske Akademis Ordbok

bytting

bytting 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; byttingen, byttinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
byttingen
ubestemt form flertall
byttinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[by`t:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bytte med suffikset -ing; betegnelsen viser til av man trodde at de underjordiske hadde byttet barnet mot et av sine egne; jf. norrønt skiptingr og vixlingr i samme betydning
BETYDNING OG BRUK
i folketro
 barn av underjordiske ombyttet med menneskebarn
; vanskapt vesen
SITATER
  • barnet har ikke svek … men det er en bytting
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 317 1879)
  • jeg har ikke kjendt mig mæt noget maal, siden denne byttingen krøb ud af æggeskallet
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 106 1879)
  • gid du var blæst som en bytting ud af verden!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 24)
  • dette underlige krydsningsdyr, denne bytting, på engang løve og kvinde
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 171)
     | om sfinksen
  • Roos sier hun nok er en bytting og at han godt kan ta henne
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)