Det Norske Akademis Ordbok

skave

skave 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskavet, skavet, skaving
preteritum
skavet
perfektum partisipp
skavet
verbalsubstantiv
skaving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ska:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skafa
BETYDNING OG BRUK
1 
skjære, skrape, spikke (av) med skarpt redskap
 | jf. avskave
EKSEMPEL
  • skave bark
SITATER
  • [de skal] skave sig en skive av en spekebog
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 136 1929)
  • jf.
     
    [fjellene] skavedes fra hværandre
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 128)
  • folk skavet bark til kreaturene
     (Sigrid Undset Kransen 298 1920)
  • [de] skavet bark av lønnetrærne og grov etter jordnøtter
     (Karsten Alnæs Sabina 313 1994)
  • skave av bit for bit, slik man skjærer et fenalår
     (Anne B. Ragde Fosterstilling LBK 2003)
  • hun la seg inn på en plastisk-kirurgisk klinikk og fikk skavet hele den bulende neseryggen vekk
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
1.1 
skjære bark av tre for å bruke til dyrefôr
EKSEMPEL
  • skave til buskapen
1.2 
jevne, glatte, pusse (tømmer, planker e.l.) med skavl
 | jf. høvle
SITAT
2 
garverfag
 skrape, rense (hud) med skarp kniv
EKSEMPEL
  • skave et bjørneskinn
3 
gni
; gnisse (mot noe)