skare
verb
BØYNINGskaret, skaret, skaring 
preteritum
skaret
perfektum partisipp
skaret
verbalsubstantiv
skaring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ska:`rə]
ETYMOLOGI
trolig av (eller etter) norrønt skara 'legge tett sammen, halvt oppå hverandre;
kare, skyve'; muligens beslektet med skorre
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt eller arkaiserende
kare sammen, samle glør på ildsted og legge aske over
SITAT
-
[de] hadde glemt at «skare» ilden