Det Norske Akademis Ordbok

skaper

skaper 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skaperen, skapere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skaperen
ubestemt form flertall
skapere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ska:`pər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skape med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
guddom, gud som skaper eller har skapt
; Gud
SITATER
  • tenk på din skaper i ungdommens dager
     (Fork 12,1)
  • skaberens verk er visselig godt
     (Gabriel Scott Kilden 137 1918)
  • det kan du saamæn takke din skaber for
     (Vilhelm Krag Baldevin 48 1925)
  • Skaperen fra hvem skapningen går ut og til hvem den lenges tilbake
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 15 1958)
  • den opprinnelige harmoni mellom mennesket og dets himmelske skaper
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 129 1997)
  • gjennom den første trosartikkelen hadde han lært at Gud, himmelen og jordens skaper, var en klok og nådig gud
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
1.1 
i utrop av forundring, harme e.l.
 | jf. herregud
EKSEMPEL
  • herre min skaper!
SITATER
  • du min skaber, en så oprørende forbindelse
     (Henrik Ibsen Gengangere 81 1881)
  • ih du milde skaber
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 67 1904)
2 
menneske som har skapt eller skaper (noe)
 | jf. filmskaper, moteskaper
EKSEMPEL
  • skaper av en bedrift
SITAT