Det Norske Akademis Ordbok

skapelse

skapelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skapelsen, skapelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skapelsen
ubestemt form flertall
skapelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ska:`p(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til skape, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å skape(s)
SITATER
  • verdens skabelse
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 169)
  • den kunstneriske skapelse
     (Truls Winther Paul Claudel og det skapende ord 17 1975)
  • hun var midt inne i skapelsen av en kjempetyggegummiboble
     (Torun Lian Ikke naken ikke kledt 7 2000)
  • noen av de greske kirkefedrene [mente] at englene kom til før skapelsen av verden
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
1.1 
verdens, livets tilblivelse (især i et religiøst eller mytologisk syn)
 | jf. genesis
EKSEMPEL
  • lære om skapelsen
SITAT
  • fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem som mann og kvinne
     (Mark 10,6)
UTTRYKK
skapelsens bok
Første Mosebok
2 
dialektalt
 skikkelse
; skapning
; skap
SITATER
  • noget loddent og svart, av skapelse som en svær hund, smatt ut av vedskjulet
     (Regine Normann Riket som kommer 10 1915)
  • [skjebnen] i skapelse av dette vesle dyret
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 185 1926)