Det Norske Akademis Ordbok

skapning

skapning 
substantiv
BØYNINGen; skapningen, skapninger
UTTALE[ska:`pniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til skape, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å skape(s)
2 
litterært
 ytre skikkelse
; kroppsbygning
; figur
SITATER
  • saa voxen og vakker, som hun sad der med det fine ansigt og den smækre skabning
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 54)
  • den lede Lokes skabning
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 6 1899)
3 
(skapt) vesen
; menneske eller dyr
SITATER
  • Gud sa: «Vannet skal myldre av levende skapninger!»
     (1 Mos 1,20)
  • noe som lignet fire levende skapninger
     (Esek 1,5)
  • i midten, rundt tronen, var det fire skapninger. De var dekket av øyne foran og bak. Den første skapningen lignet en løve, den andre lignet en okse, den tredje hadde ansikt som et menneske, og den fjerde var lik en flygende ørn
     (Åp 4,6˗7)
  • du har begåt et syndefald og er en falden skabning
     (Henrik Ibsen Gengangere 93 1881)
  • alle de velsignede små skabninger [rottene]
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 34 1895)
  • det var de umælende skapninger som var hans beste venner
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
  • barna synes det er spennende å rense de små lyserøde, rare skapningene fra havet [rekene]
     (Margit Vea Kjøkkenpatruljen LBK 2010)
3.1 
litterært
 alt det skapte
; den (levende) skapte verden
SITATER
  • vi [de troende] vet at hele skapningen tilsammen sukker og er tilsammen i smerte
     (Rom 8,22; 2011: alt det skapte)
  • o det synes som jeg krysted’ hele skabningen til brystet!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 79)
  • de vilde gjøre guds ånd husvild og al skabningen ukjendelig for hans øine
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 213 1919)
  • Skaperen fra hvem skapningen går ut og til hvem den lenges tilbake
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 15 1958)
  • på denne dag vil domsbasunen oppvekke de døde, og skapningen vil bli stilt for Guds trone
     (Agnar Mykle Morgen i appelsingult 19 1951)
UTTRYKK
skapningens herre
1 
Gud
2 
mennesket (betraktet som det ypperste av alle skapte vesener)
3 
spøkefullt, ironisk
 mannen (betraktet som overordnet kvinnen)
  • stakkars Inger, hun var ikke saa ugudelig klok som han, som Isak, skapningens herre
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 22 1917)
  • da jeg nærmet meg huset, merket jeg en liflig matlukt, og sannelig hadde ikke skapningens herre kokt ertesuppe på fugl
     (Wanny Woldstad Første kvinne som fangstmann på Svalbard 108 1956)
4 
sjelden
 noe som er skapt, frembrakt ved menneskelig virksomhet
; verk
SITAT