Det Norske Akademis Ordbok

sjømerke

sjømerke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd sjø
BETYDNING OG BRUK
merke (enten i naturen eller konstruert) som tjener til navigasjon langs kysten
; seilingsmerke
 | jf. landemerke
SITATER
  • [de] raabte og vinkede … ivrigt oppe ved sjømærket
     (Jonas Lie Gaa paa! 52 1882)
  • [motorbåten] gled forbi det hvite sjømerke utenfor Strømstad
     (Øvre Richter Frich De knyttede næver 95 1911)
  • et sjømerke pekte overmodig utover i havgapet med en falmet finger
     (Vetle Lid Larssen 2 231 1990)
  • overført
     
    [de filosofiske] begrepene fungerer som bøyer og sjømerker
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 491 1994)