sjølfolk
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃø:`lfålk], [ʃø:`LfåLk]
BETYDNING OG BRUK
kollektivt eller flertall, dialektalt
familiemedlemmene (mann, kone og barn) på en gård
SITATER
-
mot sjølvefolkene førte han sig altid særlig høvisk
-
sjølefolket la seg ute i kammerset, i den breie senga der
-
hun kjente til gjengjeld garden ut og inn og visste åssdan sjølfolket ville ha det
-
det telkommer ikke tjenerskapet å mene verken det ene eller det andre om nån som sjølfolket tar i sitt hus som gjest