Det Norske Akademis Ordbok

sjølfolk

sjølfolk 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃø:`lfålk], [ʃø:`LfåLk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd sjøl, se selv; annet ledd folk
BETYDNING OG BRUK
kollektivt eller flertall, dialektalt
 husbondsfolk
SITATER
  • P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Samlede eventyr II 78
  • mot sjølvefolkene førte han sig altid særlig høvisk
     (Hans Aanrud Jo-karerne i Skarvangen 25 1923)
  • hun kjente til gjengjeld garden ut og inn og visste åssdan sjølfolket ville ha det
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • det telkommer ikke tjenerskapet å mene verken det ene eller det andre om nån som sjølfolket tar i sitt hus som gjest
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)