Det Norske Akademis Ordbok

sjøgang

sjøgang 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. norrønt sjóvargangr
BETYDNING OG BRUK
1 
(sterk) bølgebevegelse i sjø
 | jf. gang
EKSEMPEL
  • svak, tung sjøgang
SITATER
1.1 
overført
 sterk uro, bevegelse
; (stort) oppstyr
SITATER
  • [det blir kamp om det nye systemet:] det hele land kommer i sjø-gang
     (Bjørnstjerne Bjørnson Det ny system 185 1879)
  • verden gikk i bølger, i sjøgang omkring ham
     (Jens Bjørneboe Blåmann 67 1959)
  • psykisk sjøgang
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 231 1988)
2 
sjøfart, navigasjon
 gang som et kronometer har etter at det er brakt om bord
 | til forskjell fra landgang