sjåvinisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sjåvinismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjåvinismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃåvini´smə]
ETYMOLOGI
fra fransk chauvinisme, avledet med suffikset -isme av
etternavnet til Nicolas Chauvin de Rochefort;
navn på en (trolig fiktiv) naiv og patriotisk soldat i napoleontidens
Frankrike, som bl.a. forekommer i de franske brødrene (Charles-Théodore
(1806–1872) og Jean-Hippolyte (1807–1882)) Cogniards vaudeville La cocarde tricolore (1831)
BETYDNING OG BRUK
holdning preget av for høye tanker om den gruppering man
selv tilhører, opprinnelig nasjon, nå også kjønn
| jf. artssjåvinisme, mannssjåvinisme
SITATER
-
man husker en anden slags engelsk imperialisme, uten bravader, uten chauvinisme
-
[opprettelse av et mellomfolkelig verdensspråk] ville være en sosialistisk oppgave for å dempe sjåvinismen og nasjonalhovmodet i verdens land
-
ingen av de andre lagene har fått tilnærmelsesvis samme applaus som hjemmelaget. En skygge av dum sjåvinisme faller over stadion
-
motvilje mot militarisme, sjåvinisme, stormaktspolitikk og atomvåpen