Det Norske Akademis Ordbok

sjonglør

sjonglør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sjongløren, sjonglører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjongløren
ubestemt form flertall
sjonglører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃåŋlø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk jongleur, avledet av jongler, se sjonglere; opprinnelig brukt om omstreifende sanger og spillemann i Frankrike i middelalderen
BETYDNING OG BRUK
artist som sjonglerer
; gjøgler
SITATER
  • en rødhåret og muskuløs sjonglør som pleide å underholde på sykkel
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • Laura [opptrådte] som sjonglør. Stående på hesteryggen sjonglerte hun sågar med fem kjegler samtidig
     (Agderposten 16.03.2015/24)
  • overført
     
    sir Winston hadde … ophørt med at være politisk jonglør
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 80 1915)
  • overført
     
    den behendige jonglør som heter Georg Brandes har preget også vårt åndsliv
     (Sven Elvestad og Per Krohg 13 mennesker 42 1932)