Det Norske Akademis Ordbok

sjokkere

sjokkere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsjokkerte, sjokkert, sjokkering
preteritum
sjokkerte
perfektum partisipp
sjokkert
verbalsubstantiv
sjokkering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃåke:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk choquer 'støte, mishage', avledet av choc, se sjokk; jf. engelsk shock, se sjokke
BETYDNING OG BRUK
virke støtende på (ved å overskride grensen for det passende e.l.)
; bringe i sterk sinnsbevegelse ved overrumpling, forskrekking e.l.
; sterkt støte
; vekke sterk (og negativ) oppsikt
EKSEMPLER
  • bli sjokkert over sjefens oppførsel
  • en sjokkerende oppførsel
  • sjokkerende nyheter
SITATER
  • de mer end overraskende, undertiden like frem chokerende tankesprang han tillater sig å gjøre
     (Lilly Heber Det nye som gror 91 1921)
  • de erotiske scenene som kunne være egnet til å sjokkere ved sin tydelighet, sjokkerer ikke
     (Aftenposten 30.08.1946/2)
  • han ble konfrontert med en virkelighet som sjokkerte ham
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus LBK 2003)