Det Norske Akademis Ordbok

sjiitt

sjiitt 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sjiitten, sjiitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjiitten
ubestemt form flertall
sjiitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃi-i´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til arabisk 'parti'; se sjia; jf. suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
religion
 tilhenger av sjiaislam
; sjiamuslim
 | til forskjell fra sunnitt
SITAT
  • det er sunnier mot sjiitter, persere mot arabere, tyrkere mot kurdere
     (Morgenbladet 29.05.2015/30)