Det Norske Akademis Ordbok

sjaue

sjaue 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsjauet, sjauet, sjauing
preteritum
sjauet
perfektum partisipp
sjauet
verbalsubstantiv
sjauing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃæu`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sjau
BETYDNING OG BRUK
1 
arbeide med hardt, tungt arbeid
; være travelt opptatt med (tungt) arbeid
SITATER
  • rappe sjauede de frem og tilbage
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 2 1903)
  • to svette menn sjauer, de har melstøv på skuldrene og stønner under hundrekilossekker
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
  • med en av sin manns hjelpere begynner fru Patel å sjaue varer
     (Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)
1.1 
arbeide som sjauer
; ha sjau
SITATER
  • [han] skulde sjaue paa linjebaaten
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 240)
  • du kunne tjene like mye på å sjaue som på å sitte på rompa på kontor
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 175 1985)
  • vi ankret opp for å hente sorte crewboys som skulle sjaue for oss når vi kom til Boma
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
2 
ståke
; larme
; holde (lystig) spetakkel
SITAT
  • gjæterne kommer inn med flokkene, og de melker og sjauer
     (Jens Hagerup Juvi 26 1928)