Det Norske Akademis Ordbok

sjauer

sjauer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sjaueren, sjauere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjaueren
ubestemt form flertall
sjauere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃæu`ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sjaue med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som har til yrke å utføre tyngre transportarbeid, særlig losse- og lastearbeid
SITATER
  • skulde sjauerne erklære streik, var det nok av slusk som kunde indta deres plasser
     (Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 231 1912)
  • selv arbeiderne ombord paa [dampskipet] synes at være smittet av dens stilfærdighet og skufler Torreviejas skatte uten den larm og skraal, som er lossende sjaueres vis
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 132)
  • sjauerne dannet et hederskronet gammelt proletariat, selv om de var kjent for å være glade i flaska
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
  • en skokk av sjauere losset kornsekker
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
  • en av sjauerne på Tyskebryggen
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
sjøfart
EKSEMPEL
  • legge en sjauer