sjaske
verb
MODERAT BOKMÅLsjasket, sjasket, sjasking 
preteritum
sjasket
perfektum partisipp
sjasket
verbalsubstantiv
sjasking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃa`skə]
ETYMOLOGI
jf. dansk sjaske 'sprute, skvulpe', muligens omdannelse
av slaske, se slaske; jf. også svensk sjaska 'gå sent i vann; drive dank; være stygg'
BETYDNING OG BRUK
1
mest muntlig
stampe, tråkke (i søle, slaps e.l.)
; sjappe
SITATER
-
nå har jeg sjasket omkring i snesørpa her i flere dager(Tidens Tegn 1938/8/5/1)
-
jf.hele forestillingen virket som gamle slitte galosjer. De sjasket avgaarde
1.1
om lyd
pjaske, subbe som når man går i søle, slaps
SITATER
-
de vide bukseleggene sjusket og sjasket der han stubbet frem
-
[jeg] hørte den sjaskende lyden når han drog armene tilbake [under opplivningsforsøkene]