Det Norske Akademis Ordbok

sjakett

sjakett 
substantiv
BØYNINGen; sjaketten, sjaketter
UTTALE[ʃake´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk jaquette, diminutiv av jaque; se jakke; jf. suffikset -ett
BETYDNING OG BRUK
1 
enkeltspent frakk som er avrundet foran
 | jf. bonjour
SITATER
  • sin jaket hadde han byttet med en almindelig jakke
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 151 1919)
  • en hær av tjenere … i sorte jacketter
     (A-magasinet 10.02.1927/18 Carl Huitfeldt)
     | fra artikkelen «Til fest hos Frankrikes præsident»
  • [han] gikk med sjakett om formiddagen
     (Johan Borgen Lillelord 190 1955)
  • i en sjakett som i likhet med kroppen den skjulte hadde sett sine beste dager
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 66 1989)
  • [presidenten] så ut som … en knurr i sjakett og flosshatt
     (Ola Bauer Svartefot 155 1995)
2 
slik frakk brukt sammen med svart vest og stripete bukser som svært formelt formiddagsantrekk
 | jf. sjakettdress