bonjour
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bonjouren, bonjourer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bonjouren
ubestemt form flertall
bonjourer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[båŋʃu:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk bonjour, grunnbetydning 'god dag', betegnelsen
viser visstnok til at drakten ble brukt som visittdrakt
BETYDNING OG BRUK
knelang frakk med søm i livet og med skjøter som ofte
er avrundet foran
SITATER
-
han kom og han gikk – med sin slitte bonjour, sine slitte støvler og sit gamle, bemosede sorte slips
-
skjøterne paa bonjouren flagret
-
[skuespilleren] Holst-Jensen gikk for fullt alvor rund med flosshatt og bon-jour