Det Norske Akademis Ordbok

situasjonist

situasjonist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; situasjonisten, situasjonister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
situasjonisten
ubestemt form flertall
situasjonister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[situaʃoni´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk situationniste, til navnet på bevegelsen Internationale situationniste, grunnlagt i 1957; jf. situasjon og suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
politikk, kunst
 tilhenger av en revolusjonær bevegelse med røtter i tidlig europeisk avant-garde
SITATER
  • situasjonistene gikk inn i Notre Dame forkledt som dominikanermunker
     (Vigdis Hjorth Hva er det med mor 47 2000)
  • begrepet «psykogeografi» … ble først brukt på 1950-tallet i Paris av letterist-gruppen, en litterær krets som var forløperen til ultra-lettriste-gruppen og «situasjonistene» (kretsen rundt tidsskriftet Situationniste International)
     (Morten Andreas Strøksnes Hva skjer i Nord-Norge? 261 2006)