sitant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sitanten, sitanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sitanten
ubestemt form flertall
sitanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sita´nt]
ETYMOLOGI
fra latin citans (genitiv citantis), presens partisipp av citare 'rope opp; kalle for retten'; jf. sitere
BETYDNING OG BRUK
2
sjelden eller spøkefullt
person som siterer
SITAT
-
sitantene forveksler oss med teologiske studenter