Det Norske Akademis Ordbok

sitant

sitant 
substantiv
BØYNINGen; sitanten, sitanter
UTTALE[sita´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin citans (genitiv citantis), presens partisipp av citare 'rope opp; kalle for retten'; jf. sitere
BETYDNING OG BRUK
jus, foreldet
sjelden eller spøkefullt
 person som siterer
SITAT
  • sitantene forveksler oss med teologiske studenter
     (Aksel Sandemose Murene rundt Jeriko 82 1960)