sitere
verb
MODERAT BOKMÅLsiterte, sitert, sitering
preteritum
siterte
perfektum partisipp
sitert
verbalsubstantiv
sitering
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra fransk citer, av latin citare 'sette i bevegelse, fremkalle'
BETYDNING OG BRUK
2
gjengi (ordrett) i tale eller skrift (hva en annen har
skrevet eller sagt)
EKSEMPEL
-
sitere en uttalelse
SITATER
-
han citerede og declamerede
-
fru Paulsberg kunde endog citere repliken, ja, opgive pagina
-
havde han læst en bog igjennem, kunde han citere den ordret
-
jeg vil skrive et brev til Dem som De kan citere av hvis bladene kommer og spør(Knut Hamsuns brev V 390)
-
jeg citerer kun en ven(Øvre Richter Frich Havets øine (1919) 17)
-
sitere fra vinylens klassiske bibliotek(Lars Saabye Christensen En tilfeldig nordmann 91 2021)
2.1
angi som sitat (i skrift ved hjelp av anførselstegn) fra
en tekst
EKSEMPLER
-
sitere Ibsen
-
sitere seg selv
-
sitere Bibelen
SITATER
-
her vil jeg [forfatteren] atter citere en linje ordret efter Asbjørn Krags manuskript
-
der er en bemerkning av Lavoisier som er underlig å lese nu, og som jeg derfor siterer: …
-
jeg [vil] sitere noen linjer av et brev fra en utenlandsk litteraturagent
-
han er en nådeløs kritiker og blir sjelden sitert i forlagsreklamen
-
overførtKarlskirken er ikke det eneste bygg som «siterer» denne arketypen, vi finner søylene igjen også i Venedigs Markuskirke| som låner arkitektoniske elementer fra