Det Norske Akademis Ordbok

saksøker

saksøker 
substantiv
BØYNINGen; saksøkeren, saksøkere
ETYMOLOGI
avledet av saksøke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
jus
 person som reiser en rettssak (sivil sak eller privat straffesak)
SITAT
  • flere vitner var innkalt, og selveste kongens kansler, Peter Eiriksson, var møtt fram som saksøker
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)