sisten
substantiv
BØYNINGubøyelig
UTTALE[si´st(ə)n]
ETYMOLOGI
av norrønt (at) siðustunni, i bestemt form
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
på sisten
muntlig
på slutten
; henimot slutten
-
det var paa sisten med ham| han var døende
-
hun var blitt tynn og spiss i ansiktet på sisten