Det Norske Akademis Ordbok

baronett

baronett 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; baronetten, baronetter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
baronetten
ubestemt form flertall
baronetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[barone´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk baronet; diminutiv av baron; se baron
BETYDNING OG BRUK
1 
person i den laveste gruppen av den engelske arveadel
 | jf. sir
2 
sjelden, spøkefullt
 ung mann av adelig familie
SITAT
  • [baron Wedel-Jarlsbergs] søn lieutenant Fritz, baronet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 102)