Det Norske Akademis Ordbok

knight

knight 
substantiv
BØYNINGen; knighten, knighter
UTTALE[nait]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk knight 'ridder'; samme ord som knekt
BETYDNING OG BRUK
om britiske forhold
 innehaver av britisk, ikke arvelig rangklasse med rett til å bruke tittelen Sir