singularisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; singularismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
singularismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[siŋgulari´smə]
ETYMOLOGI
nydannelse til latin singularis (adjektiv) 'en enkelt'; jf. suffikset -isme; jf. engelsk singularism, tysk Singularismus
BETYDNING OG BRUK
filosofi
retning som hevder at sammenhengen, enheten i verden kan
forklares ut fra ett eneste prinsipp
; monisme
| til forskjell fra dualisme, pluralisme