Det Norske Akademis Ordbok

dualisme

dualisme 
substantiv
BØYNINGen; dualismen
UTTALE[duali´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nylatin dualismus, avledet av latin dualis 'som består av to'; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det at noe består av to grunnelementer eller inneholder to egenskaper, prinsipper e.l., som ikke kan danne en enhet
; dobbelthet
SITAT
  • den groteske dualismen [mellom atomtrusselen og velferdsstatens humanisme] som er situasjonen i den vestlige verden
     (Jan Erik Vold Entusiastiske essays 10 (1960))
2 
filosofi
 verdensoppfatning som går ut fra to grunnprinsipper (f.eks. ånd og stoff) som ikke kan føres tilbake til et felles utspring eller utledes av en høyere enhet
 | til forskjell fra monisme
SITATER
  • den hellenistiske dualismen mellom legeme og sjel ble erstattet av en dualisme mellom det jordiske og det himmelske
     (Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 226 2012)
     | jf. hellenistisk
  • Descartes’ rigide dualisme mellom ånd og materie, kropp og sjel
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 155 2012)