Det Norske Akademis Ordbok

pluralisme

pluralisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pluralismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pluralismen
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Pluralismus, fransk pluralisme, engelsk pluralism; til latin pluralis 'som består av mer enn én; flertall'; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
1 
filosofi
 lære som anser virkeligheten som et samvirke mellom flere selvstendige prinsipper
 | til forskjell fra dualisme, monisme
2 
politikk
 det at makt og innflytelse ikke konsentreres ett sted, men spres på flere grupper, institusjoner, organisasjoner o.l.
; politisk system med høy grad av maktspredning
EKSEMPEL
  • kjempe for politisk pluralisme
SITAT
  • Sovjet tillater ikke pluralisme i den sosialistiske verden – og klynger seg til partiets strikte linje og supermilitarisme
     (Vår Kirke 1969/13/6/4)
3 
(toleranse for) mangfold (av etniske, religiøse, kulturelle grupper i et samfunn)
EKSEMPEL
  • kulturell pluralisme
SITAT
  • forestillingen om homogenitet [er] sann i den forstand at den etniske og religiøse pluralismen i Norge har vært adskillig mindre enn i mange andre land
     (Marianne Gullestad Det norske sett med nye øyne 67 2002)
3.1 
(det å være åpen for, forfekte åpenhet overfor) mangfoldighet av synspunkter, holdninger og verdier
SITAT
  • ml-bevegelsens stalinistiske trekk forsterket seg utover på 70-tallet, og hindret meningsmotsetninger og pluralisme i bevegelsen
     (Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)