silke - Det Norske Akademis ordbok

silke

substantiv

BØYNINGen; silken, silker

UTTALE[si`lkə]

ETYMOLOGI

av norrønt silki, trolig fra latin sericus eller gresk serikos 'av silke', fra latin Seres, navn på asiatisk folkegruppe som handlet med silke

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

stoff som er vevet av silketråd

1.1

i sammenligning, om noe som er mykt, fint og glansfullt

råstoff av fine, glinsende dobbelttråder som silkeormen spinner omkring seg til en kokong

2.1

silketråd

om eldre forhold

snor av silke som segl ble festet til pergamentet med

muntlig

silkeføre

stoff som er vevet av silketråd

SITATER

skibsladninger av gull og sølv og edelstener og perler og fint lin og purpur og silke og skarlagen

(Åp 18,12)
kåben er sid og med silke foret

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 28)
jeg går til hverdags i guld og silke

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 68)
den ædle skikkelse blødt omfoldet af det hvide silke

(Camilla Collett I de lange Nætter 159 1863)
[hun] optraadte i rød silke

(Jonas Lie Faste Forland 63 1899)

UTTRYKK

slite silke av armod

se armod

1.1

i sammenligning, om noe som er mykt, fint og glansfullt

SITATER

haaret [til Hallgerd var] fagert som silke

(Fredrik Paasche (oversetter) Njaals saga 2 1922)
hendes hånd er som silke fin

(Henrik Ibsen Digte 97 1875)
fjorden lå glatt som silke foran dem

(Kjersti Scheen Kaperøya LBK 1992)

råstoff av fine, glinsende dobbelttråder som silkeormen spinner omkring seg til en kokong

| jf. også råsilke

SITAT

UTTRYKK

spinne silke på

få (økonomisk) fordel av

[Johan Dahl] forlagde tredie del af [Wergelands] «Den norske Konstitutions Historie», et verk, paa hvilket Dahl ikke spandt silke

(Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 292 1896)