Det Norske Akademis Ordbok

kokong

kokong 
substantiv
BØYNINGen; kokongen, kokonger
UTTALE[kokå´ŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk cocon, trolig avledet av coque 'skall (på egg, nøtt, østers e.l.)'
BETYDNING OG BRUK
1 
zoologi
 hylster (omkring insektpuppe eller omkring flere egg) dannet av kjertelsekret
SITATER
  • man [kveler] kokongene med vanndamp, lar dem tørre i solen og sender så silkekokongene til spinneriene
     (Henning A. Lien Louis Pasteur 87 1972)
  • når [silkespinneren] Bombyx mori skal forpuppe seg … da spinner den kokongen sin av to tynne tråder som siver ut gjennom ørsmå hull
     (Stig Holmås Lampeskjermer LBK 1998)
2 
overført
 noe som omgir, innhyller
; beskyttelse mot omverdenen
; skall
SITATER
  • hennes konvensjonelle instinkter ligger omkring henne som en kokong av veloppdragen tekkelighet, en kokong som revner mer og mer og tillater glimt av en annen, en egentligere kvinne, en farligere kvinne
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
  • [han] spilte fredelig månemusikk på det gamle pianoet … og spant meg inn i en kokong av trøst
     (Elin Brodin Unaturlig 52 1999)