kokong
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kokongen, kokonger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kokongen
ubestemt form flertall
kokonger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kokå´ŋ]
ETYMOLOGI
fra fransk cocon, trolig avledet av coque 'skall
(på egg, nøtt, østers e.l.)'
BETYDNING OG BRUK
1
zoologi
hylster (omkring insektpuppe eller omkring flere egg)
dannet av kjertelsekret
SITATER
-
man [kveler] kokongene med vanndamp, lar dem tørre i solen og sender så silkekokongene til spinneriene
-
når [silkespinneren] Bombyx mori skal forpuppe seg … da spinner den kokongen sin av to tynne tråder som siver ut gjennom ørsmå hull
2
overført
noe som omgir, innhyller
; beskyttelse mot omverdenen
; skall
SITATER
-
hennes konvensjonelle instinkter ligger omkring henne som en kokong av veloppdragen tekkelighet, en kokong som revner mer og mer og tillater glimt av en annen, en egentligere kvinne, en farligere kvinne
-
[han] spilte fredelig månemusikk på det gamle pianoet … og spant meg inn i en kokong av trøst