Det Norske Akademis Ordbok

signum

signum 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; signumet, signa
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
signumet
ubestemt form flertall
signa
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[si´gnum]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin signum 'merke, tegn'; jf. signere og signe
BETYDNING OG BRUK
litterært
 (karakteristisk) tegn
; kjennetegn
; signatur
SITATER
  • en kopi uten originalens signum
     (Carl Fredrik Engelstad Størst blant dem 138 1977)
  • [teaterkritikeren] kommer på sitt eget signum, en «nøktern aggressivitet», som det sto i et portrettintervju
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 380 2021)