signet
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; signetet, signeter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
signetet
ubestemt form flertall
signeter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[signe:´t], [siŋne:´t]
ETYMOLOGI
trolig via fransk signet 'lite segl', av middelalderlatin signetum, diminutiv til latin signum 'tegn'; jf. signum
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
SITATER
-
[hun] beseglede [brevet] med hans signet(1 Kong 21,8 eldre oversettelse; 1930: signetring; 2011: hun satte hans segl på)
-
en stygt sammenlagt lap simpelt papir med en kobberskilling som signet paa lakket| avtrykket av en kobberskilling som segl
-
[de] benyttet andre slekters signeter