Det Norske Akademis Ordbok

signet

signet 
substantiv
BØYNINGet; signetet, signeter
UTTALE[signe:´t], [siŋne:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig via fransk signet 'lite segl', av middelalderlatin signetum, diminutiv til latin signum 'tegn'; jf. signum
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 segl
SITATER
  • [hun] beseglede [brevet] med hans signet
     (1 Kong 21,8 eldre oversettelse; 1930: signetring; 2011: hun satte hans segl på)
  • en stygt sammenlagt lap simpelt papir med en kobberskilling som signet paa lakket
     (Jonas Lie Rutland 174 1880)
     | avtrykket av en kobberskilling som segl
  • [de] benyttet andre slekters signeter
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 149 1942)
stempel (oftest på skaft eller på ring) med inngravert segl
; segl