Det Norske Akademis Ordbok

signekjerring

signekjerring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
kjerring, kone som kan signe
 | jf. signekall
SITATER
  • jf. tittel på eventyr
     
    En signekjærring
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 316 1879)
  • signekjærringen hadde særlig henlagt sin virksomhet til Gjerpen
     (A-magasinet 12.05.1927/10)