signalør
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; signaløren, signalører 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
signaløren
ubestemt form flertall
signalører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[siŋnalø:´r]
BETYDNING OG BRUK
person, f.eks. soldat, som signaliserer
SITATER
-
når du begynner, svinger du med flaggene over hodet og holder på til den annen signalør svarer på samme måte
-
i Drøbaks båthavn lå «Kranfartøy nr. 2», signalør Sofus Bakke, med en lyskaster og en liten kanon
-
noen sendte signaler til ham med et speil … i en ubegripelig kode. Signalørene var nok bare døde vinduer i høyblokkene på Tveita og Oppsal som reflekterte den lave sola